Kjøpsutløste donasjoner
Til tross for at markedsføringloven nå tillater denne typen inntekter, har vi ikke sett mange gode eksempler på fenomenet. Brødet i regi av Stine Sofies Stiftelse er et hederlig unntak, men vi som betrakter det hele fra sidelinjen ser muligheter hver dag. Hvorfor er det så få som tar aktivt grep?

Egen post på Organisasjonsseminaret til DnB NOR
DnB NOR gjennomfører sitt årlige organisasjonsseminar 16-18 september, og dit kommer førsteamanuensis Peggy Brønn fra Handelshøyskolen BI. Hun stiller spørsmålene:
“Hvorfor nyttiggjør ikke varehandelen seg bedre av denne form for markedsføring?”
“Hvilken form for samarbeid bør ligge til grunn for en kjøpsutløsende donasjon?”

Vi følger opp med egen Workshop senere i høst
Organisasjonsseminaret markerer starten på en satsing på kjøpsutløste donasjoner utover høsten. Stiftelsen Soria Moria ønsker å gjennomføre en workshop der vi inviterer representanter fra varehandel, merkevareprodusenter, forbrukere og organisasjoner til debatt om tematikken.
En av utfordringene er hvordan man blir en attraktiv børs for katedralen, eller motsatt. Vi vet at en stadig større andel forbrukere ønsker å bidra til rettferdig handel. Det blir opp til organisasjonene å knekke koden slik at de kan kontakte kommersielle aktører og bidra til et samarbeid som gagner alle parter.

Forbrukerne må også skoleres – 127 milliarder kroner utgjør mye makt!
Utfordringen ligger i å gjøre forbrukerne oppmerksomme på hvor mye makt de faktisk besitter. I 2008 ble det omsatt dagligvarer i Norge for 127 milliarder kroner.
En av våre viktigste oppgaver blir å gjøre forbrukerne bevisste på følgende enkle mantra:

“Hver gang du bruker penger avgir du en stemme for hva slags verden du ønsker”

Så enkelt, og så vanskelig!

Vi sees på Organisasjonsseminaret og etterfølgende workshop om tematikken.

Organisasjonenes varemerker kan stå for fall. Etter å ha deltatt på organisasjonsseminaret til DnB NOR har både Odfjell og Christian Fure bekreftet saken som også jeg har tygd på ganske lenge. Begge foredragsholderne etterlyser flere prosjekter som kan støttes. En dreining mot prosjektstøtte. Dette tilfredsstiller giverens behov for synlighet, eierskap, målbarhet og rapportering av midler, men svekker organisasjonens muligheter til frie inntekter.

Trenger vi organisasjoner i fremtiden?
Ja, men i mindre grad. Stadig flere givere vil selv bestemme hva de skal støtte uten å følge nasjonale- eller faste og etablerte strukturer. Man vil ”shoppe godhet” på egen hånd, og organisasjonens rolle blir endret til en garantist for at pengene kommer frem og at jobben blir gjort.

Øremerking kan slå feil ut
Vi har sett eksempler på at testator har opprettet en stiftelse og testamentert denne til en organisasjon. Stiftelsen er altså en fiks ferdig løsning med penger og formål, men hva hvis formålet ikke lenger er forenlig med organisasjonens virksomhet? Verden endres raskt, og gode intensjoner fra en giver kan lett bli forandret til en juridisk hengemyr når en organisasjon må endre formål og statutter i en stiftelse.
Alle som arbeider med rådgiving rundt testamentariske gaver og filantropi bør fraråde øremerking i størst mulig grad. Dersom det likevel skal øremerkes er det viktig at giveren vet hva han eller hun gjør, slik at gaven faktisk sprer den ønskede glede, og ikke blir en klamp om foten på mottaker.

I dag var det hyggelig å lese Vårt Land!

Norske Sparebanker delte i fjor ut hele 630 millioner kroner til gode formål. Summen av tildelte midler har gått raskt til værs: I 2003 ble det gitt 210 millioner. På fire år har det vært en økning på 420 millioner! Det er ingenting som tyder på at filantropien derfra blir mindre med årene. Sparebankstiftelsen og sparebankene har satt av et gavefond som til sammen utgjør 1,3 milliarder kroner. Dette er en reserve som gjør at gavedrysset forsetter også i år uten store overskudd i bankene.

På utkikk etter kroner?
Her finner du et knippe nettsteder du bør besøke:
Sparebankstiftelsen
Gjensidigestiftelsen
Uni-Stiftelsen

Store gaver – politisk ukorrekt?
Ja. Venstresiden i norsk politikk har aldri applaudert filantroper. Prinsippet er at pengene først skal inn til statskassen og deretter deles ut til politisk korrekte og velvalgte formål. Dette reduserer frivillige oranisasjoners mulighet til å arbeide uten statlig styring, og gjør dessverre organisasjonene til instrumentelle redskaper for staten. Vi trenger en skikkelig debatt på Stortinget om ideell sektor skal være fri eller avhengig av staten.

Flere store gaver
Vi ser at det stadig blir flere filantroper også i Norge som har penger, makt og innflytelse til å endre politiske vedtak, dersom de ønsker det. Store testamentariske gaver bidrar også til større økonomisk frihet, og vi kommer nok til å se flere gaver i samme omfang som den arven Leger uten Grenser mottok våren 2008.
Stiftelsen Soria Moria kommer til å arbeide mye med testamentariske gaver i tiden som kommer og jeg har store forventninger til resultatene.