Inntekter fra næringslivet? Tja….

Anne-Karin Nygård skriver i et innlegg i Aftenposten 10. januar at det er fra næringslivet de frivillige organisasjoner har sitt største inntektspotensiale i tiden som kommer. Mange organisasjoner tenker i de baner, men det er viktig å balansere denne oppfatningen.

Forbrukerne er de reelle makthaverne
Det er hos forbrukerne makt og penger er plassert. HSH har estimert desemberomsetningen i 2007 til 45 milliarder kroner, hvorav julehandelen var på 13,4 milliarder. Bedriftene brukte snaut 1 milliard på sine julebord.(Sic!), mens de ideelle organisasjonene fremdeles bare får smuler fra både julehandel og lønnskonti og man kan spørre hvorfor? Vi gir snaut 200 millioner til TV-aksjonen, et snitt på kr. 50,- pr innbygger. Reelt sett gir vi mindre i dag enn for 30 år siden, altså omvendt proporsjonalt med vår velstand.

Langsiktig arbeid
Inntekter til ideelle formål kommer ikke av seg selv, men som et resultat av langsiktig arbeid. Organisasjonene kan ikke skylde på andre enn seg selv når gaver uteblir. Det handler om synlighet, tillit, og nytenking. Den digitale revolusjonen har kommet som julekvelden på kjerringa i mange organisasjoner.

Mot lavkonjunktur
For 6 måndere siden var det stor etterspørsel etter arbeidskraft og det ble hentet flittige hender til Norge fra hele Europa. Nå går det mot lavkonjunktur igjen. Nå permitterer båtprodusentene, boligsalget stagnerer, og pengene sitter ikke like løst som tidligere. Det er verken sunt eller klokt å være avhengig av få inntekskilder!
Min gode kollega Tore Gullaksen pleier å stille et retorisk og godt spørsmål i situasjoner der man drøfter inntekter fra mange små, kontra en stor. «Hva ville du valgt dersom du kunne velge mellom en million kroner cash og 70 faste givere?» GS og toppfolk heller lett mot millionen, mens erfarne innsamlere velger giverne.

Samarbeid med næringslivet: Herlig, herlig, men farlig, farlig…..
Mange bekker små gir mye bedre trygghet og forutsigbarhet enn få og store givere. Redd Barna fikk seg et skudd for baugen da telenor ble tatt med buksene nede med barnearbeidere i stallen, men organisasjonen er så avhengig av disse midlene at de offisielt sett «La samarbeidet på is en periode» til tingene roet seg litt. Filantropi, sponsorater og gaver er noe av det første bedriftene kutter når det blir trangere tider.
Bygg et solid fundament av faste givere! Per Stenbeck, International Fundraising Director i UNICEF har to grunnleggende strategier for innsamlingsarbeidet til organisasjonen:

  1. Little from Many
  2. Much from Few

Dette er basic. Slik har det alltid vært, slik er det og slik kommer det trolig til å forbli så lenge vi lever. Faste givere. Testamenter, minne- og jubileumsgaver. Rene gaver og donasjoner, små eller store.

Slitasje på forbrukerne?
Kanskje forbrukerne er lei av all DM som detter ned i postkassen i ukene før jul, og skaper en humanitær tåke der alle behandles likt?
Jeg bare spør.

Frivillighet Norge – en ulykke for de små og mellomstore
Etableringen av Frivillighet Norge har ført til enda større forskjeller for organisasjonene. Noen få organisasjoner har klart å få en milliard kroner på deling som bonus for at de inngikk en politisk hestehandel om å droppe spilleautomatene. I tillegg fikk de en fast andel av tippenøkkelen i all fremtid. At det var godt politisk håndverk kan ingen ta fra dem, men at resten av det ideelle Norge satt og bivånet det hele uten å protestere er uforståelig. Organisasjonen kan oppfattes som en tvangstrøye, og dersom styreleder blir valgt som President i Norges Røde Kors sitter det et par – tre mektige aktører og filtrerer myndighetskontakten mellom det ideelle Norge og departementet.
Hvor lenge de andre organisasjonene forholder seg passive til saken gjenstår å se!