Autorisert avhengighet

Debatten om inntekter fra spill og gambling er i gang igjen. Det er unaturlig å ikke legge til en kommentar eller to. Vårt Land har trykket et par glimrende innlegg og noe av det beste jeg har sett i sakens anledning er skrevet av Lars Gilberg i nevnte avis. Helge Simonnes har også en kommentar.

Statlig avhengighet kontra privat?
Det er (og har alltid vært) et klasseskille for spillavhengige i Norge. Den statlige avhengigheten er sosialt akseptert gjennom alle pengespill gjennom lykkefabrikken på Hamar og Rikstoto. I beste sendetid på den reklamefrie statskanelen NRK blir vi alle oppfordret til å spille.

Fred i Kongeriket?
Det blir neppe ro rundt saken før Regjeringen har omgjort noen vedtak slik at alle blir tilgodesett. Det er feil å straffe organisasjoner som har valgt bort spill som inntektskilde av etiske årsaker. Strengt tatt burde de få den største kompensasjonen. Når det kommer til stykket bør debatten om inntekter til ideell sektor handle om noe helt annet. Finn heller alternative inntektskilder! Alle har visst at forbudet mot gevinstautomater ville komme, men få har forberedt seg godt nok. Avtalen om å avskaffe automatene ble i sin inngått av tre store organisasjoner som sammen foretok en hestehandel med departementet. Hva som skjedde i ettertid vet vi alle.

Er øremerking av midler prisen for filantropi?

Organisasjonenes varemerker kan stå for fall. Etter å ha deltatt på organisasjonsseminaret til DnB NOR har både Odfjell og Christian Fure bekreftet saken som også jeg har tygd på ganske lenge. Begge foredragsholderne etterlyser flere prosjekter som kan støttes. En dreining mot prosjektstøtte. Dette tilfredsstiller giverens behov for synlighet, eierskap, målbarhet og rapportering av midler, men svekker organisasjonens muligheter til frie inntekter.

Trenger vi organisasjoner i fremtiden?
Ja, men i mindre grad. Stadig flere givere vil selv bestemme hva de skal støtte uten å følge nasjonale- eller faste og etablerte strukturer. Man vil ”shoppe godhet” på egen hånd, og organisasjonens rolle blir endret til en garantist for at pengene kommer frem og at jobben blir gjort.

Øremerking kan slå feil ut
Vi har sett eksempler på at testator har opprettet en stiftelse og testamentert denne til en organisasjon. Stiftelsen er altså en fiks ferdig løsning med penger og formål, men hva hvis formålet ikke lenger er forenlig med organisasjonens virksomhet? Verden endres raskt, og gode intensjoner fra en giver kan lett bli forandret til en juridisk hengemyr når en organisasjon må endre formål og statutter i en stiftelse.
Alle som arbeider med rådgiving rundt testamentariske gaver og filantropi bør fraråde øremerking i størst mulig grad. Dersom det likevel skal øremerkes er det viktig at giveren vet hva han eller hun gjør, slik at gaven faktisk sprer den ønskede glede, og ikke blir en klamp om foten på mottaker.

Hvem får testamentariske gaver?

Jeg fant en merkevaretidslinje for produkter vi benytter i løpet av 24 timer. Denne bør gi inspirasjon til en tilsvarende merkevarelinje, men for ideelle virksomheter og gjennom et helt liv. Vi møter mange gode hjelpere på livsreisene våre og dessverre glemmer vi kanskje noen på veien.
Hvor mange organisasjoner husker du som har hjulpet deg på en eller annen måte?

Testamentariske gaver
Jeg tror mange ”detter ned der de befinner seg” i forbindelse med valg av formål for en testamentarisk gave. Nåsituasjon og den nære fortid er kanskje mest avgjørende, og utfordringen ligger i å få folk til å reversere livsreisen og tenke over hva og hvem som har betydd mye på veien. Lykkes vi med det, tror jeg fordelingen av testamentariske gaver vil se helt annerledes ut. I mitt daglige virke arbeider jeg bl.a. for at enda flere skal testamentere til ideelle organisasjoner. I tillegg arbeider jeg med en profesjonalisering hos organisasjonene i form av kompetanseheving og tilgjengelighet.
I høst skjer det mye og jeg er spent på hva vi får til.

Spillproblematikk

Det er tragisk at Bjarte Baasland (og andre!) har spilt vekk flere titalls millioner. Enda mer tragisk blir det når Giske mener at løsningen på spilleavhengighet ligger i de nye spillemaskinene fra Norsk Tipping. Forrige uke trodde jeg ikke det jeg leste, men Giske hevder at:

”Å være motstander av spillterminaler, fortoner seg for meg som å være mot nettbank eller andre automatiske tjenester.”

Få politikere har kunnet komme med en tilsvarende uttalelse. Det hele begynner å minne om uttalelser fra denne mannen som er daglig leder i Norsk Supperåd. Hele skrytebrosjyren fra Norsk Tipping finner du her.

Statlig korrupsjon?
Giske lener seg tungt på argumentet om at det frivillige Norge har stått last og brast med ham i kampen om spillene. Det er ikke underlig: Veldig mange organisasjoner lar seg kjøpe dersom de får en milliard på deling pluss en fast andel av tippenøkkelen. En av de største svakhetene i Giskes argumentasjon er at Norsk Tipping i samarbeid med NRK opptrer som et statlig reklamebyrå for spill.

Ukeavisen ledelse tar også et oppgjør med Giskes spillpolitikk.

Store og små filantroper, quo vadis?

Er nordmenn så gavmilde som vi vil ha det til?
«Vet du hvor mye nordmenn samlet inn til Nasjonalhjelpen i 1946? 103 millioner kroner.
Vet du hvor mye det er? Jeg har sjekket med statistisk Sentralbyrå. 103 millioner kroner i 1946 tilsvarer over 1,7 milliarder i dag»
Kilde: Intervju med Lasse Dyrdal som rydder i NRKs arkiver – intervju i Aftenposten 14. januar 2007.

Tidobling siden 1974
TV-aksjonen ble gjennomført første gang i 1974 til inntekt for Flyktningerådet og det kom inn 23 millioner kroner. På snaut 30 år er inntektene fra TV-aksjonen tidoblet. Tallene fra -74 til -07 finner du her.
 
Innsamling til gamle fiender
Folket samlet altså inn et beløp til sine gamle fiender i Tyskland som omregnet til dagens kroneverdi tilsvarer over 20 TV-aksjoner. Et krigstrett, sultent folk som hadde mer enn nok med seg selv skulle gjenreise landet. Det var matmangel, rasjonering og ressursknapphet. Likevel ga folk så mye.
Betyr dette at økt velstand gir mindre givervillighet? At større formuer gir mindre hverdagsfilantropi og færre, men større gaver? Her har organisasjonene store utfordringer i årene som kommer.

Det blir spennende å se om Blå Kors knekker kodene og setter ny rekord. Jeg ønsker fotfolk og bakkemannskap i organisasjonen lykke til!