Postkodelotteriet – et spill for framtida?

Postkodelotteriet – et spill for framtida?

Når sterke og synlige aktører fra ulike miljøer begynner å trekke i samme retning, er det grunn til å følge med. Når slike aktører begynner å regissere spørsmål som stilles i stortingets spørretime, og i tillegg henter selveste Bill Clinton fram i blitzlyset, blir vi nysgjerrige. Særlig når vi ser hvem som smilende lar seg avbilde sammen med Bill.  Nysgjerrigheten pirres ytterligere når vi ser hva det står på veggen bak: Postkodelotteriet.

Clinton

For å sortere ut Clinton først: Postkodelotteriet eies av det nederlandske Novamedia. Postkodelotteriet er store aktører i Nederland, Storbritannia og Sverige. Norsk Postkodeforening har søkt om godkjenning i det norske markedet. Postkodelotteriet i Sverige og Nederland har gitt pengestøtte til Clinton Foundation. Ting henger som kjent ofte sammen. Clintons besøk i Norge er en helt vanlig payback. Målet er å trekke media til en happening der selveste Clinton forteller om Postkodelotteriet som bør tillates i Norge.

Norsk Postkodeforening

I Norge består styret i Postkodeforeningen av et knippe kjente personer fra kunst, frivillighet og finans. Dette er ikke en helt vanlig sammensetning, men Postkodelotteriet har gitt penger til kunstprosjekter også, så det er en logikk her.

Styreleder er Sandro Parmeggiani, mest kjent for å ha bygget opp Plan Norge. Tove Paule er tidligere toppsjef i idretten, nå varaordfører i Drammen. Magne Furuholmen er billedkunstner og musiker, Ute Meta Bauer er tysk kurator i det Europeiske markedet og Sven Didrik Mack Cappelen virker til å være finansmannen.  Firmaadressen er hos advokatfirmaet Schjødt DA.

I Sverige er ”Svenska PostkodeLotteriet” et samarbeid mellom den ideelle foreningen ”Svenska PostkodeFöreningen” og ”Svenska PostkodeLotteriet AB”.

Et søk i purehelp.no viser at selskapskonstruksjon i Norge er identisk. Her dukker Novamedia Norsk Postkodelotteri AS opp. Selskapet har samme firmaadresse som Postkodeforeningen, men styret i dette selskapet består kun av nederlendere og svensker.

Organisert for fortjeneste?

Legger vi til grunn at de følger samme organisering i Norge som i Sverige, så er Postkodeforeningen den ideelle aktøren som skal ha lotteritillatelsen. Selve lotterihåndteringen legges til AS-et, som også drifter spillet  med gevinster, logistikk osv. Foreningen fronter marked og konsesjonsmyndigheter, AS tar forretningsdriften.

Det interessante er dels styresammensetningen – og antakelig eierfordelingen – i  aksjeselskapet. Et annet interessant forhold er hvilke muligheter en slik organisering gir. Med referanse til Sverige – som i 2011 blant annet hadde 100 Morris Mini som gevinst har vi et slikt muliget:  Anta at Novamedia Norsk Postkodelotteri AS går til et knippe bilforhandlere og sier;

-       vi kjøper 100 biler av den bilforhandleren som gir oss den beste prisen.

Vi tror det blir en bra pris i forhold til veiledende. Anta videre at de selger bilene til Postkodelotteriet for det som er veiledende utsalgspris, og som Postkodelotteriet  bruker i sin markedsføring. Det kan fort bli penger av slikt. Hvis alle tjenester som foreningen trenger kjøpes av aksjeselskapet, så blir det en så å si en grei inntekt.

Vi aner selvsagt ikke om det vil skje, men konstruksjonen gir slike muligheter. Og det er mange gevinster i Postkodelotteriet. Og høy omsetning. Vårt poeng her: Noen er her for å tjene penger.  Spørsmålet er hvem som egentlig tjener på dette lotteriet.

 

Det er mye penger – også til ideelle.

I Sverige fordelte  foreningens omsetning på 3 milliarder svenske kroner seg (årsrapport 2011 ) slik:

Driftskostnader:                                28%

Overskudd (lotteriets resultat)       32%

Gevinster:                                           40%

Som en kuriositet kan vi nevne at om dette hadde vært en innsamling og ikke lotteri, ville Postkodelotteriet med denne fordelingen ikke kunne bli med i den norske innsamlingskontrollen som krever at 65% går til formålet.

Vi forstår at overskuddet går til medlemmer i foreningen, men penger går også til Nederland. I Sverige ble det overført en ”Licens och managementinntäkt” på 4,08% av brutto omsetning.  Med en omsetning på 3 milliarder, så gikk rause 122 millioner til Nederland der altså.

Hvem er med i Postkodeforeningen i Norge?  

Spørsmålet kan også stilles slik: Hvem blir formålsmottakere i Norge. Det er ikke uten videre enkelt å svare på det ut fra de dokumenter vi har hatt tilgang til.  I den svenske årsrapporten er det en del kjerneorganisasjoner som tilgodeses som overskuddsmottakere. En del av gevinstene går til lokale foreninger osv. Vi innrømmer det åpent – ikke lett å få oversikt.

Basert på en felleskronikk i Dagsavisen 9/5 2012 kan vi anta hvem som er tenkt å være kjerneorganisasjonene og overskuddsmottaker i Norge. Kronikken er skrevet av

  • Bernt Apeland, Unicef
  • Nina Jensen, WWF
  • John Peder Egenæs, Amnesty International,
  • Torild Skogsholm, Care Norge
  • Arild Hermansen, Framtiden i våre hende,
  • Anne Cecilie Kaltenborn, Leger uten grenser
  • Truls Wulowsen, Greenpeace Norge

- så vi antar at disse organisasjonene vil inngå som overskudds- eller formålsmottakere. Vi lar oss gjerne korrigere og opplyses.

Kronikken er for øvrig et helt ryddig og greit partsinnlegg for å presse på for å godkjenne Postkodelotteriet i Norge. Lotteriet har en innretning og profil som ikke fremmer spillavhengighet, det gir gode forutsigbare inntekter osv.

Hvem trenger Postkodelotteriet?

Ideelt Sett har stor sans for inntektsskapende arbeid. Vi liker i tillegg nye løsninger. Vi har også sansen for samarbeid mellom aktører på innsamlingsarenaen. Men vi opplever at det er noe som skurrer. Ser vi konturene av ” en ny 10H”? Det er noen organisasjoner som går sammen for å lage en konstruksjon som ekskluderer andre. Slikt er vi mer kritiske til – vi ønsker konkurranse på like vilkår.  Opplys oss gjerne, men slik vi leser Postkodelotteriet så kan mange tjene litt på det, men noen tjener ekstremt mer enn andre.

Skjær i sjøen – heldigvis kanskje?

Som vi vet, så er det er noen skjær i sjøen. Et dobbeltskjær heter Norsk Tipping. Norsk Tipping selv har utviklet et lotterikonsept som er påfallende likt. Postkodeforeningen tok en rettslig strid med Norsk Tipping om dette, men tapte saken.

På den andre side er Postkodelotteriet en reell utfordring for Norsk Tipping. Dersom Kulturdepartementet gir Postkodelotteriet aksept, kan Norsk Tipping sin særstilling som monopolleverandør av spill i det norsk markedet ryke.

Det hele er, slik Ideelt Sett oppfatter det,  i ferd med å bli en svært delikat sak for Kulturdepartementet. Departementet har selvsagt sett dette, og trengte en pause for å tenke seg om:

Taper Kulturdepartementet spillet?

Kulturdepartementet valgte høsten 2012 å stanse utvikling og introduksjon av nye spill i det norske markedet. Med henvisning til at det er 5 år siden automatmonopolet ble introdusert, er det igangsatt en evaluering som skal leveres Statsråd Tajik 14 april i år.

I Stortingets spørretime 13. februar i år svarte Statsråd Hadja Tajik på Olemic Thommessens spørsmål om hvorfor godkjenninger ligger på vent, han etterlyser framdrift.  Svarene er vel verd å lese i sin helhet, og vitner om at kulturdepartementet er i kraftig tvil. Vi sakser noen formuleringer:

”.. I forbindelse med evalueringa bestemte Regjeringa at nye søknader om spel utanfor tippenøkkelen, inkludert søknaden frå Postkodelotteriet, vert sett på vent inntil me har utgreidd desse spørsmåla ferdig. Eg meiner at søknader om nye spel må sjåast i samanheng med den totale fordelinga av overskotsmidler frå tippenøkkelen. Det vil derfor ikkje vere rimeleg å godkjenne søknadar frå enkelte organisasjoner om spel utanfor tippenøkkelen, før me har fått det total bildet av korlseis fordelingane vil vere i framtida.”

Vi mener det er klokt av departementet å tenke seg om. Men de kan ikke tenke så lenge. Det er snart valg og Norsk Tipping er bokstavelig talt i spill, et spill Kulturdepartementet ikke bør tape.

Og kanskje er det også på tide for Postkodelotteriet å vise kortene?

Av Bjørn Pettersen – redaktør

 

Legg igjen kommentar