Myteknusing: Nordmenn er ganske dårlige til å gi til gode formål

Vi soler oss i glansen av den årlige TV-aksjonen der vi samler inn over 200 millioner. Alle kjenner vi et fadderbarn, og julegryta til Frelsesarmeen er det vanskelig å overse i kjøpetida. Vi koser oss med Artistgallaen og når det dukker opp en katastrofe så stiller vi opp.  Vi er faktisk ganske gode til å gi. Vi mener i hvert fall selv at vi er gode – ja har vi ikke hørt at vi er verdens beste til å gi? I gruppen av rike land er vi gjennomsnittlige – og vi er på bunnen når det gjelder gaver i forhold til inntekt – vi konkurrerer med Frankrike om bunnplassen.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er et spennende miljø som denne gang bidrar med å knuse noen for oss solide myter om vår givervilje. I rapporten ”Pengestrømmer i frivillig sektor” (2012) dokumenteres det at vi norskinger har liten grunn til å prale med vår givervilje.

Ved å sammenligne Norge med syv andre ganske velstående land er det slik at vi kniver med Frankrike om sisteplassen. Det er mange som gir, og vi gir ganske lite. Ved å sammenligne medianene  (den verdien som deler et utvalg i to like deler – her gavebeløp)mellom Australia, Frankrike, Storbritannia, Nederland, USA, Canada og Norge, så ligger vi altså dårlig an.

Ved siden av at dette er en kilevink til gavestoltheten, så bør det anspore til økt innsats blant innsamlere, kanskje?

Husholdningene i Norge gir relativt lite

Ved å måle hvor høy andel av husholdningene som oppgir at de støtter frivillige organisasjoner, viser rapporten at 61% av husholdningen i Norge gir. Høyest i utvalget er Australia der 74% av husholdningene gir pengestøtte til frivillige organisasjoner.

Lista ser slik ut:

Andel husholdninger som gir pengegaver til frivillige organisasjoner:


Land Andel i %
Australia 74
Nederland 73
Kanada 73
Storbritannia 72
USA 64
Norge 61
Frankrike 60

Forskningen, som inngår i et større komparativt forskingsprosjekt om frivillighet, har også sett på sammenhengen mellom inntekt og givervilje. De finner en klar sammenheng mellom inntekt og givervilje. Selv om Norge ligger lavt, framkommer det at det er forholdsvis lave beløp blant midlere inntektsgrupper. Det betyr at det er her organisasjonene kan hente ut mer. Utfordringen er selvsagt hvordan – og med hvilke virkemidler.Organisasjonene har mer å hente

Flere gir, men beløpet er konstant

Vi er naturlig nok interessert i å fiske etter trender og utfordrer forsker Karl Henrik Sivesind som har skrevet rapporten. Han viser til at det skjer endring mellom organisasjoner men at den generelle trenden er at andelen givere stiger sakte. Men beløpene som gis stiger ikke. Tallene viser at husholdningene gir i snitt 900 i året (omregnet til 2009-kroner).

De organisasjonene som ligger innenfor kategorien ”helse- og sosialorganisasjoner” har den største økningen både i antall givere og beløp (median). Religiøse organisasjoner har hele tiden ligget høyt, men de har hatt en nedgang i antall givere.

Hva er det med fadderorganisasjonene?

Ideelt Sett har ved flere anledninger trukket fram fadderorganisasjonenes vekst og posisjon i innsamlingsmarkedet i Norge. Det siste tiåret har flere organisasjoner bygget opp ulike typer og varianter fadderkonsepter.

Vi har Folkehjelperen til Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen har et konsept der du er fatter for barn på flukt, du kan bli Regnskogvokter hos Regnskogfondet, Redd Barna-fadder, Røde Kors fadder og mange fler.

I følge Sivesind kan en forklaring på hvorfor fadderkonsepter vokser bygge på at det er en økende individualisering i samfunnet. Vi er på vei vekk fra det mer generelle der det har vært organisasjonen man har en identitet og et forhold til. Man var mer opptatt av avholdssaken, indremisjonen eller hva det var. Nå er vi i økende grad på vei i en retning med mer differensiering og individualisering. Vi ønsker selv å gi mer direkte til mottakere/formål som passer oss, og viser oss de resultater vi ønsker. Det gir en mer direkte følelse av å være med å på å endre verden – og å utgjøre en forskjell.

Fadderskapet gir en følelse av en konkret link og et konkret resultat. I følge Sivesind er det tungt å appellere til kollektive identiteter i dagens samfunn. Det er de individuelle bidrag til konkrete mottakere som er vinnerne.

Det er mer å lære

Ideelt Sett finner svært mye interessant og ikke minst lærerikt i rapportene fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Her finner du rapporten «Pengestrømmer i frivillig sektor».

2 Kommentarer til Myteknusing: Nordmenn er ganske dårlige til å gi til gode formål

  • Jan Olav

    Vel talt, Lasse!
    Her heier vi på deg. Verktøykassen for å jekke opp fellesskapstanken og styrke den enkeltes innsats finner du på http://www.bidra.no.
    Lanseres snart, følg med!

  • Lasse Heimdal

    Artikkelen er en oppvekker for alle organisasjoner som er avhengig av støtte og gavemidler fra private. Nordmenn forventer mer og mer at «staten» ordner opp og betaler der det er nød og problemer. Selv mange frivillige organisasjoner er blitt så avhengig av offentlige midler at medlemmer og givere gis mindre fokus. Vi har en jobb å gjøre med å løfte opp felleskapstanken igjen, og betydningen av den enkeltes innsats for å skape en bedre verden.

Legg igjen kommentar