Minneord etter Vidar G. Wilberg

Vidar G. Wilberg

1949-2012

Det kom som et sjokk da vi mottok budskapet om at Vidar var død. Sjokk, fordi han alltid var så levende tilstede og engasjert. Han hadde i noen tid kjempet mot kreftsykdommen, men måtte til slutt gi opp kampen. Han ble kun 63 år.

Vidar var en særdeles avholdt og vel respektert person innen frivilligheten i Norge. Da han ved nyttårstider fratrådte som generalsekretær i Nasjonalforeningen, for å gå over i en rådgiverstilling hvor han primært arbeidet med testamentariske gaver, hadde han vært Nasjonalforeningens øverste leder i 28 år. I tillegg til sin lederjobb satt han også i en rekke styrer, utvalg og komiteer.

Det er en velkjent sak at da Vidar begynte som øverste leder i Nasjonalforeningen, var foreningen nærmest konkurs. Det var dristig av ham å ta fatt på de mange og store utfordringene som ventet. Da Vidar fratrådte, overlot han en særdeles veldreven organisasjon med god og velordnet økonomi samt et solid omdømme. Hans innsats for Nasjonalforeningen kan knapt vurderes høyt nok.

Vidar var en tilsynelatende stille og beskjeden mann. Tilsynelatende, på den måten at han var diskret og nærmest blottet for trangen til egeneksponering. Han var real, realistisk og svært virkelighetsnær. Han hadde en sjelden god evne til å iaktta og sette hendelsene inn i sin rette kontekst for å finne kloke og hensiktsmessige løsninger. Når frivilligheten fra ulike hold var truet av enten byråkrati, avgifter, manglende forutsigbarhet eller avklaring om ulike tillatelser, var Vidar alltid en som turte å si i fra. Noe han gjorde på en saklig, velformulert og konstruktiv måte. Som jurist bidro han også til at frivilligheten generelt og Nasjonalforeningen spesielt fremstod med godt formulerte forslag i møte med saksbehandlere og lovgivende myndigheter.

Innen frivillighetssektoren var nok Vidar bedre kjent enn de fleste. Dette skyldtes i stor grad hans trofasthet til å slutte opp om felles arrangementer, kurs og seminarer. På denne måten var han mer ajour enn de fleste og han ble også en viktig referanseperson. Med Vidar som tilhører var det ikke mulig for en foredragsholder eller foreleser å bløffe om historien eller fakta. Vidar var en person som var glad i andre mennesker og ville andre vel. Selv fikk jeg mange ganger erfare hans omtenksomhet og omsorg. Han så menneskene rundt seg og han brydde seg om oss alle.

Våre tanker går først og fremst til Vidars kjære Unni, hans barn, svigersønner og barnebarn. Vi lyser fred over Vidar G. Wilbergs minne.

Trond Solvang – styreleder Stiftelsen Soria Moria

Legg igjen kommentar