Skagenfondene tapte sponsorsaken i Høyesterett

Advokat Finn Eide

Av advokat Finn Eide, Deloitte Advokatfirma AS

Som prosessfullmektig for SKAGEN – advokat og partner i Deloitte Advokatfirma AS – har jeg følgende kommentar:

Høyesterett har nå avsagt dom i saken om fradragsrett for sosiosponsing som SKAGEN bragte inn for domstolene i 2009.

SKAGEN vant frem i Stavanger tingrett, men tapte med dissens i Gulating lagmannsrett i 2011 – nå har Høyesterett forkastet SKAGENs anke, i dom av 8. mai 2012.  Dette betyr at SKAGEN blir nektet fradrag for brorparten av de beløp som er brukt på å sponse SOS Barnebyer (SOS) og Children at Risk Foundation (CARF). Last ned og les dommen nederst i artikkelen.

SKAGEN har anført at sponsingen av de allmennyttige organisasjonene har betydelig verdi for selskapet, og er en vesentlig del av selskapets strategi for å være en attraktiv arbeidsgiver og leverandør av finansielle tjenester.  Det å vise både omverdenen og organisasjonen internt at en bryr seg – og at ikke alle har det så godt som en selv – brukes aktivt av SKAGEN for å bygge en sunn og bærekraftig kultur, i en arbeidshverdag som ellers består i å maksimere avkastning for kundene.  SKAGEN er av den oppfatning at dette har vært en vellykket strategi – og har betalt seg ved at de ansatte trives, er reflekterte og har en balansert hverdag, at kundene og markedet oppfatter SKAGEN som en annerledes og samfunnsansvarlig aktør.  Dette har igjen bl.a. medvirket til meget stor medarbeidertilfredshet, stor tiltrekningskraft ved rekruttering og et godt omdømme i markedet for finansielle produkter.

Når Høyesterett nå har gitt skattemyndighetene rett i at fradraget for den aktuelle sosiosponsingen skal begrenses, beror dette i stor grad på hvordan avtalene med de aktuelle organisasjonene er bygget opp.  I avtaleverket vis a vis SOS er f.eks. 10% av et bidrag på MNOK 4 pr år betegnet som betaling for «markedsførings- og eksponeringsrettigheter», mens det resterende, MNOK 3,6 er betegnet som «prosjektbidrag».  Høyesterett velger en veldig formell og teknisk tilnærming til problemstillingen og legger til grunn at «prosjektbidraget» er en selvstendig transaksjon – og dette må anses som en gave, som ikke er fradragsberettiget.  Høyesterett velger å se bort fra helheten i avtalen – og det faktum at et vilkår for å kunne kalle seg «hovedsponsor» er at man faktisk bidrar til å bygge den virksomhet som SOS har som formål å bygge, nemlig barnebyer.  M.a.o. SKAGEN ville ikke oppnådd hovedsponsorstatus ved bare å betale 10% av sponsorbidraget – dette er det skuffende at Høyesterett ikke ser.

Skattemyndighetene hadde i sine vedtak lengre utredninger om «reklameverdien» av avtalene med SOS og CARF, og kom frem til at denne ikke representerte mer enn det som var betalt for «markedsførings- og eksponeringsrettigheter».  Denne del av vurderingen går ikke Høyesterett inn på overhodet – og det gjør at dommen neppe får noen betydning utover seg selv. Slik Høyesterett valgte å vurdere saken, har SKAGEN tapt på et ganske teknisk/formelt grunnlag. Verdien av å bli assosiert med allmennyttige organisasjoner og de rettighetene man for øvrig fikk i henhold til sponsoravtalene – som SkAGEN var interessert i å få belyst, både på egne vegne og på vegne at alle allmennyttige organisasjoner som lar seg sponse – er knapt berørt av Høyesterett, og dette er synd.

Fremover er det fortsatt uavklart om man ved å endre avtalens ordlyd vil kunne oppnå fullt skattemessig fradrag, ved ellers samme sponsorbidrag og rettigheter i retur. Både undertegnede som prosessfullmektig, og SKAGEN som sponsor, er rimelig overbevist om at verdien av denne type sosiosponsing har betydelig reklame- og assosiasjonsverdi – og at fradrag må innrømmes fullt ut når det er tale om de proporsjoner det er tale om i avtaleverkene mellom SKAGEN og SOS og CARF.  Høyesteretts dom blir således mer en retningslinje for hvordan man da må utforme avtaleverket, og ordlyden i dette, enn om det egentlige spørsmål for SKAGEN, verdien av motytelsene fra de allmennyttige organisasjoner.

Slik Høyesterett har valgt å vinkle saken, kan det bli et problem for partene å øremerke midler til et konkret prosjekt.  Dette er en utfordring for sponsorene av allmennyttige organisasjoner, som gjerne vil ha et «eierskap» til et konkret prosjekt – og sikre at midlene går til organisasjonens formål.

Hvorvidt skattemyndighetene vil vurdere verdien av motytelsene annerledes etter Høyesteretts dom, gjenstår å se, men SKAGEN har signalisert at de er villig til å fortsette kampen for å sikre at allmennyttige organisasjoner stiller likt med idrett og kultur i sponsormarkedet.  En tror nok også at skattemyndighetene i løpet av nærværende prosess har fått øynene noe mer opp for verdien av sosiosponsing – og at en vil bevege seg noe vekk fra den gammeldagse oppfatningen om reklameverdi, som vedtakene var bygget på.

Last ned og les dommen her (Stor fil som krever litt tålmodighet)

Legg igjen kommentar