Paradigmeskifte for innsamling i Norge?

Av Jan Olav Ryfetten – daglig leder Stiftelsen Soria Moria

Innsamling i endring: Forandring fryder og forarger

De norske innsamlingsorganisasjonene er (med unntak av noen få) lite oppdatert på nye innsamlingsløsninger fra det store utland, som for eksempel Given Gain, Just Giving, Betterplace og andre digitale innsamlingsverktøy og fellesplattformer. Norge, og Norden, har så langt vært ukjent terreng for de samme store innsamlingsplattformene i Europa.

Det kan skyldes mange forhold, men hovedårsaken er trolig at aktørene ikke har vært klar over hvor stort markedet i Norge egentlig er. Den første grundige og store kartleggingen av innsamlingsmarkedet i Norge kom ikke før i 2010, da Stiftelsen Soria Moria og Deloitte presenterte kartleggingen av fadder- og fastgivermarkedet i Norge.

Giveren inn i en ny rolle

I noen Europeiske land, bl.a England, har man gode erfaringer med å sette giveren i førersetet. Selv om noen kan oppfatte endringer som truende, øker markedet for denne innsamlingsformen. Det er liten tvil om at organisasjonene også kan høste godt og oppleve samme gode erfaring som andre land ved å la giveren overta mer av kontrollen. Ved å demokratisere giveransvaret kan vi oppleve gode synergier i form av mer samhandling med giveren. Organisasjonene har lenge arbeidet med en profesjonalisering av sitt innsamlingsarbeid, er det ikke naturlig at giverne også profesjonaliserer seg?

Forandring fryder, forarger og koster

Dagens innsamlingsverktøy er kalibrert for dagens marked. Overgangen til digitale innsamlingsverktøy krever både mot og vilje. Verden endrer seg med nye økonomiske rammer og politiske systemer, giverne endrer seg, og vi som innsamlere må nok akseptere å forandre oss. Nye og gamle verktøy og metoder vil fungere fint sammen i mange år enda, så lenge ROI er akseptabel. Brevgiroen funker bra, den! Utfordringen for mange organisasjoner blir å velge om de skal gå forlengs eller baklengs inn i fremtiden. Å gå forlengs kan bety nye investeringer, endring i rutiner, endring i interne holdninger og ikke minst oppdatering av egen fagkunnskap.

Digitale innsamlingsplattformer er fundraisingens Powertools, kraftfulle verktøy der folk ikke bare gir penger og blir givere, men de mener også noe, de stiller krav til organisasjonen. Og de både kan våge og være villige til å dele meningene sine med andre i diskusjonsfora og på chat i kanalene de nye innsamlingsverktøyene tilbyr. Dette skaper både muligheter og utfordringer for organisasjoner og formål.

Folkefinansiert!

Crowdfunding, eller folkefinansiering, er ikke nytt som fenomen. Det er begrepet og innsamlingsformen som er ny. Innsamling og mobilisering har vi holdt på med i alle år, til kirker, samfunnshus, flytebrygger og gatelys. Store og små beløp fra store og små filantroper. Ikke minst fra hverdagsfilantropien – vi husker godt hjelpestikkene med ett øre til fyrstikkpikene. Basert på innsamlingens grunnprinsipp om litt fra mange og mye fra få. Det er dette grunnprinsippet blant andre SOS Barnebyer og PLAN Norge har videreforedlet til en suksesshistorie og innsamlingsrekorder.

Tidligere var det ressurskrevende å nå ut til folk. Skulle du treffe 500 potensielle givere måtte du banke på mange dører, trykke pamfletter, gå i møter, og gjerne stå på Speakers Corner og rope ut ditt budskap. Nå trykker du ”like” og treffer 500 mennesker på ett sekund. Det er ikke lenger bare organisasjonen som sitter i førersetet, den plassen kan giveren overta.

Mange har stor tro på at digitale fellesskapsarenaer kan øke hverdagsfilantropi og grasrotengasjement. Digitalisering kan også dreie fokus fra organisasjon til formål. Folk har alltid stilt opp, samlet seg om prosjekter, lokalt eller globalt. Suksessfaktoren blir derfor nettverk, ikke økonomiske muskler. Det handler om å koble sosial- og økonomisk kapital.

Nye vs. gammelt: Både/og vs enten/eller?

Jeg velger å si som Ole Brumm: Ja takk, begge deler!

Legg igjen kommentar