Katastrofe-fadder!

SOS-Barnebyer med nytt fadderkonsept.

Innsamlingene til katastrofene på Afrikas Horn er mange og det er høy aktivitet blant nødhjelps- og bistandsorganisasjonene. Med tanke på at katastrofen er størst først og fremst i Somalia og deler av Etiopia, har det slått oss at begrepet Afrikas Horn nok brukes av strategiske årsaker. Men, vi skal ikke ta den ballen i denne omgang. Nå handler det om SOS-barnebyers introduksjon av det nye konseptet Katastrofe-fadder. Med bindestrek og gode greier.

Vi er opptatt av hva som ligger bak etableringen av en slik ny fadderordning; Hva er egentlig en katastrofefadder (beklager at bindestreken falt ut der), og hvilken effekt kan det ha for organisasjonen?

Strategi?

SOS-barnebyer har lenge drevet to ulike fadderordninger. Denne ene handler om å være fadder for et barn, den andre er fadder for en barneby. Vi syns de er ganske så ryddige i informasjonen omkring hvordan de ulike fadderordningene er organisert og drives, så det er lite å sette fingeren på rent kommunikasjonsmessig.

SOS-barnebyer opplyser at de har vel 100.000 faddere. Erfaringene hos de ulike organisasjonene varierer, men la oss si at en fadder eller fastgiver i gjennomsnitt har en karriere på 6 år. Det vil være rimelig å anta at introduksjonen av en ny fadderordning er utfordrende. Særlig der katastrofefadderen fremstår som litt kjappere, røffere og mer rett på enn den mer tradisjonelle fadderen.

Kanskje kan det redusere andelen av de mer tradisjonelle fadderne?  I det minste ville vi fryktet et slikt scenario.  I tillegg ville vi fryktet at det er mer utfordrende å holde på en katastrofefadder enn den mer tradisjonelle fadderen som følger et barn eller en barneby: litt mer krevende, mer opptatt av info, oppdatering og utvikling? Eller?

Nice move

At katastrofefadder introduseres er et ganske så ”nice move”.  Ingen andre kan ta det, SOS-barnebyer har hevd på betegnelsen nå, og vi tror det kan bli en sterk merkevare. Men, vi syns de går høyt på banen ved å introdusere en fadderordning som også kan utfordrer egne eksisterende produkter.

Hvorfor?

Informasjonssjef Synne Rønning sier at det er flere forhold som har ført fram til introduseringen av  katastrofefadderen:

- For det første handler det om erfaringer med at det kommer flere faddere til etter større katastrofer. Katastrofer utløser som kjent ønske om å bidra, og det treffer også SOS-barnebyer.

- For det andre har de fanget opp signaler om at fadderne som rekrutteres etter katastrofer er mindre opptatt av det mer tradisjonelle fadderkonseptet som drives.

- I tillegg kommer  at organisasjonens infrastruktur og lokale kompetanse har evne og mulighet til å bidra inn hvis og når katastrofer skjer.

SOS-barnebyer mener altså at det er et marked og det er kompetanse og evne i organisasjonen.

Hvordan?

På våre spørsmål om hvilke katastrofer som skal prioriteres, om fadderne selv kan velge katastrofer, varighet osv. så oppfatter vi at retningen ligger klar, men detaljeringen ikke er endelig ennå. Tanken er at katastrofefaddere gir penger til den katastrofen SOS-barnebyer definerer, og blir også med over til neste katastrofe osv. Dersom det ikke er noen definert katastrofe bidrar fadderne til å bygge opp et katastrofefond.

Vi ser at det er utfordringer; ikke minst dialog- og kommunikasjonsmessig. Men vi liker at det er litt tut-og-kjør over dette, og ønsker SOS-barnebyer lykke til.

Legg igjen kommentar