Hovedtrender for innsamling i 2009

Vi kommer til å oppleve tre hovedtrender i året som ligger foran oss:

  1. Økt konkurranse
  2. Økt næringslivssamarbeid
  3. Sterkere krav om målbarhet

Trend 1: Økt konkurranse

To milliarder i inntektsbortfall fra gevinstautomatene merkes for alle, også for de organisasjoner som ikke fikk inntekter fra automatene. Dette har ført til økt press på andre, eksisterende giverkanaler. Et godt eksempel er inflasjonen av alternative julegaver. Mange organisasjoner fikk en ny hverdag da pengene ikke lenger strømmet inn fra automatene, og de måtte ikke bare ut i markedet og hente pengene selv, men attpåtil gjøre seg fortjent til dem. Samtidig er det et økende antall nye organisasjoner på innsamlingsmarkedet. Den digitale revolusjonen gjør at også små og mellomstore organisasjonene har økte muligheter til inntjening uten å ta tunge investeringer.

Om lag 80 organisasjoner samarbeider med Stiftelsen Soria Moria. Samtlige av disse er aktive med innsamling i større eller mindre grad. Vi regner med at det finnes ytterligere 20 aktive innsamlingsorganisasjoner og dermed er antallet oppe i ca 100. Det er ikke mange år siden antallet var det halve. Lite tyder på at konkurransen vil avta, og det vil trolig komme enda flere aktører på innsamlingsmarkedet. Vi risikerer at store, internasjonale aktører kan etablere seg i Norge. Allerede etablerte organisasjoner og politiske partier som ikke har vært på markedet tidligere, vil også begynne med innsamling.

Trend 2: Samarbeid med næringslivet

Stadig flere organisasjoner søker et samarbeid med næringslivet. Presset på bedriftene vil øke. Samfunnsansvar har mye å gjøre med kjernevirksomheten til bedrifter, men det er et stykke igjen før de som sitter i styrerommene tar CSR på alvor. Et konkret eksempel: Når forsikringsselskapene merker at utbetalingene stiger grunnet skader forårsaket av klimaendringer skal vi ikke utelukke en ny og oppdatert portefølje av samarbeidspartnere fra ideell sektor. Organisasjonene må imidlertid skjelne mellom ren filantropi og et forpliktende samarbeid, og finne ut hva DE kan tilby bedriftene.

Det har skjedd en profesjonalisering fra næringslivets side uten at ideelle virksomheter har klart å følge etter, men det finnes hederlige unntak. Bedrifter vil bli mer bevisste i valg av samarbeidspartnere og det blir mindre av rent kosmetisk samarbeid for å pynte på årsrapporten. Når organisasjonene har lært hjemmeleksene sine vil det presenteres mange gode CSR- og andre samarbeidsprosjekter for bedriftene.

Trend 3: Målbarhet og resultatfokus

På Organisasjonsseminaret til DnB NOR i fjor høst ble det stilt spørsmål om vi trenger organisasjoner i fremtiden. Svaret var: ”Ja, men i mindre grad.” Giverne vil støtte prosjekter, men de vil selv velge uten å følge nasjonale eller etablerte strukturer. Mange organisasjoner kan føle at merkevaren blir truet, men til syvende og sist er det ikke organisasjonen giverne støtter – de er opptatt av resultatet. Alle givere er filantroper, i stor eller liten skala. De ønsker trygghet for at pengene de gir går til formålet. Organisasjonene må derfor bli bedre på rapportering til giverne. Vi vil oppleve at flere setter sammen menyer bestående av forskjellige prosjekter i form av øremerking av midler.

I mange europeiske land er det etablert organisasjoner som vurderer og rangerer innsamlingsorganisasjoner. Det er en vanskelig, om ikke umulig oppgave å rangere organisasjoner opp mot hverandre. Det er store forskjeller i organisasjonsform, formål, profilering, ressursbruk og størrelse. Innsamlingsbransjen ønsker åpenhet og transparens, men sammenligning og vurdering av de forskjellige organisasjoner må gjøres uten å sammenligne epler og pærer; det er ingen enkel problemstilling.

I Sverige har Charity Rating forsøkt å ta en slik rolle, men de har mer eller mindre mislykkes. Innsamlingsmarkedet i Norge er såpass lite at det er tvilsomt om noen kan tjene penger på rating av organisasjonene. En fare med et slikt system kan være at media benytter listene ukritisk, noe som kan bidra til å skape enda større forskjeller mellom organisasjonene.

Det er giveren selv, eventuelt i samarbeid med sine rådgivere, som må foreta en vurdering ut fra egne synspunkter, kvalitetskrav og holdninger. Tillit og følelser er fremdeles de sterkeste drivkreftene.

Det er mitt oppriktige ønske at organisasjonene prioriterer å styrke innsamlingsarbeidet i 2009. Til tross for finanskrisen opplevde Frelsesarmeen rekordfulle julegryter og vi vet at humanitært engasjement øker i nedgangstider.

Jeg ønsker alle et godt innsamlingsår!

Legg igjen kommentar