Kjøpt og betalt?

I dagens utgave av Ideelt Sett gjengir vi en artikkel av Tor Aksel Bolle, publisert i Bistandsaktuelt. Artikkelen bygger i hovedsak på et intervju med Asle Toje som har gjort en studie for Norad.  Trond Solvang har også skrevet om samme tema, men med en litt annen tilnærming.

Det er interessant at Toje peker på at staten er en stor økonomisk bidragsyter – og at det skaper avhengighet mellom staten og de frivillige organisasjonene. Denne avhengigheten får ifølge Toje den effekt at det er liten grad av kritikk fra organisasjonene mot myndighetenes politikk.







Artikkelen går rett inn i debatten om forholdet mellom sivilsamfunnet (frivilligheten) og myndighetene. Her er tenkingen om og tradisjonene ulike. Den mer ”amerikanske” formen for frivillighet – først beskrevet av Tocqueville i 1835 (Democracy in America) – viser en tradisjon med skarpe skillelinjer mellom organisasjoner og myndigheter.

I Europa, og kanskje i særlig grad den skandinaviske tradisjonen er det tettere koblinger mellom organisasjonene og myndighetene. Det er som Tor Aksel Bolle viser i sin artikkel tung finansiell medvirkning.  I mange tilfelle er organisasjonene en del av myndighetenes virkemiddelapparat. Bistandsorganisasjonene viser dette.

Spørsmålene er; – våger ikke organisasjonene bite den hånden som gir dem mat? Og – kjøper myndighetene seg fri fra kritikk?

Trond Solvang bygger på noen av de samme perspektivene og trekker det inn mot marked og inntjening. Det får konsekvenser at det er tyngre å skaffe frie midler og at prosjektmidler gir føringer. Hva gjør det med frivilligheten?

Håkon Lorentzen, fra miljøet rundt Institutt for samfunnsforskning i Oslo, er som Trond Solvang viser kritisk til bindingene. Miljøet rundt Rokkansenteret i Bergen er mindre kritiske; de hevder norske organisasjoner biter!

God lesning!

Legg igjen kommentar