Hva bør gjøres når spillet er avslørt?

Trond Solvang

Så gikk det som det måtte gå. Spillet om spillet ble til slutt avslørt. Norsk Tippings vei fra topp til bunn er intet mindre enn en gedigen tragedie. For få år siden tronet selskapet med sin alltid ulastelig antrukne toppsjef på topp av omdømmelistene, de var dessuten blant de best rankede selskapene hva gjaldt arbeidsmiljø og likestilling mellom kjønnene. Alt så ut til å vokse inn i himmelen hva gjaldt Norsk Tipping.











Grådigheten tok overhånd
Så skjedde det samme som med rollefiguren som Al Capone gir liv til i filmen ”Djevelens advokat”. Grådigheten tok overhånd. Det som virkelig fikk snøballene til å rulle og som bidro til at avsløringene startet, var at den mangeårige informasjonsdirektøren i Norsk Tipping ikke lenger klarte å la være å fortelle om det han visste. 

Gartneravtalen felte toppsjefen 
Når Riksrevisjonen fremla sin knusende dom over Norsk Tipping, fremsto den så meget omtalte ”gartneravtalen” som felte toppsjefen som nærmest puslete og bagatellmessig med sine 423.000 kroner sammenliknet med det Riksrevisjonen nå avslørte. Ikke bare ble det reist kritikk mot den tidligere toppsjefens uttak av 4,5 millioner til sekretærhjelp for å kunne utføre private verv, men enda kraftigere var kritikken mot selskapet bruk av mer enn 620 millioner til sponsor- og profileringsaktiviteter utenfor markedsbudsjettet og utenfor eiers kontroll og godkjennelse. Nådeløs er også kritikken av anbudsprosessen hvor Essnet Interactiv AB ble valgt som leverandør av Norsk Tippings nye spillterminaler. En kontrakt verd mer enn en milliard norske skattekroner gitt til toppsjefens nære venner. Hver eneste krone på bekostning av formålenes overskuddsandel. Tyveri fra ”den gode sak”, for å si det slik. Ønsker du å gjøre deg kjent med hele den forferdelige historien kan du bare laste ned Riksrevisjonens rapport nr 3:14 (2008-2009). 

Hvem er best skikket til å drive og forvalte lotterier og pengespill? 

Hvorfor ripper jeg opp i dette nå, når de aller fleste har begynt å glemme hele saken og legge den bak seg? Jo, fordi dette handler ikke bare om en intern lederkultur i Norsk Tipping, om økonomiske disposisjoner utenfor budsjett, bruk av formålspenger til råflotte sponsoraktiviteter og en usunn håndtering av offentlige anbudsrunder. Dette handler enda mer om grunnlaget for å vurdere hvilke innstanser som best kan være skikket til å utvikle, drive og forvalte lotteri og pengespill i Norge. Min store undring nå er hvorfor det ikke blir tatt initiativ til å revurdere hele grunnlaget for norsk lotteri- og pengespillpolitikk. Hvorfor står det ikke opp en eneste liberal politiker som til vanlig kjemper for fri konkurranse og minst mulig monopoler? Hvorfor står det ikke frem en eneste leder av en frivillig organisasjon og hevder frivillighetens berettigelse og egnethet til både å drive og forvalte en større andel av nettopp dette markedet – slik de historisk har gjort og vist at de er både kapable og egnede til å gjøre? 

  • Hvorfor reises det ikke spørsmål i Stortinget til hele prosessen omkring automatene, som nå er blitt avslørt som råtten?
  • Hvorfor er det ingen som stiller spørsmålstegn ved sannshetsgehalten ved det som ble fremført, bedyret og lovet fra Norsk Tipping i Tingretten, Lagmannsretten, EFTA-domstolen og i Høyesterett?

Det norske folk er ført bak lyset 

Med det vi i dag vet, er det mye som tyder på at hele det norske folk er blitt ført bak lyset. Dette har foregått i perioden mars 2002 da statsråd Svarstad Haugland med ett frøs hele lotteri- og pengespillmarkedet i Norge og frem til juni 2007 da Høyesterett opprettholdt EFTA-domstolens dom som sa at det norske monopolet ikke stred mot EØS-avtalen. 

Regjeringen, gjennom Kulturdepartementet, og i nært samarbeid med Norsk Tipping gjennomførte da ”det store grepet” som skulle se ut som et sosialpolitisk fremstøt for å skjerme de spillavhengige mot grusomme gevinstautomater. 

Det imidlertid alt handlet om var for Norsk Tipping, som da var i ferd med å tape terreng med stagnert formålsandel, å sikre seg adgangen til det hurtigst voksende markedet innenfor pengespill. Dette var også av den største betydning for Norsk Tippings eier, Kulturdepartementet, som med skrekk så at formålsoverskuddet til departementet var i ferd med ikke bare stagnere men skrumpe inn. Situasjonen var dramatisk. Regien for hele prosessen var Norsk Tipping ansvarlig for. Statsråd Svarstad Haugland har i ettertid sågar innrømmet at hun ikke helt skjønte kompleksiteten og rekkevidden av hva hun var med på. 

Internt dokument unntatt offentlighet 

Alt dette sto faktisk å lese i et internt dokument som ble oversendt departementet fra Norsk Tipping juli 2002. Et dokument unntatt offentligheten, men som til slutt takket være hardt press fra høyesterettsadvokat Bugge Fougner ble frigitt (undertegnede hadde da iherdig forsøkt å begjære innsyn, men blitt avvist). I dette stod det tydelig å lese at intensjonen bak hele operasjonen var økt markedsmakt, for å styrke selskapet og i neste omgang departementets inntekter. Alt dette på bekostning av de frivillige og samfunnsnyttige organisasjonene som da med ett ble fratatt frie inntekter i størrelsesorden 2 milliarder årlig. 

Fair play? 

Når vi nå vet hvor skitten hele denne prosessen har vært, hvorfor reises det ikke da spørsmål om det snart er på tide å vurdere lotteri- og spillinntektene for de frivillige og samfunnsnyttige organisasjonene igjen? At det offentlige må eie for å kunne bedrive kontroll er jo i seg selv en gedigen selvmotsigelse. Det er jo ikke slik forøvrig i samfunnet, hvorfor må det da være slik for lotteriene og pengespillene? Hele argumentasjonen er i bunn og grunn kun inkonsekvente, ikke-logiske konstruksjoner hvis formål var å sikre statlige inntekter og ikke det alt utga seg for, nemlig å bedrive sosialpolitikk. Hele denne saken burde være en skamplett for Stortinget som lot seg forlede av først en borgerlig samlingsregjering og deretter en sosialistisk samlingsregjering. Med andre ord har nesten hele det parlamentariske Norge blitt rundlurt av et selskap på Hamar som Riksrevisjonen nå har avslørt drev med særdeles urent spill i hele perioden dette skjedde. Skal denne saken kun forbli en skamplett som går inn i historiebøkene, eller er det noen som tør ta tak i den og kjempe for at frivillige og samfunnsnyttige organisasjoner igjen kan få tilbake en betydelig posisjon i det norske lotteri og pengespillmarkedet? Et marked regulert for å beskytte deltagerne og sikre overskuddsandelen til de mange gode formålene.

1 Kommentar til Hva bør gjøres når spillet er avslørt?

  • Gunnar A. Swensen

    Takk for et bra sammendrag av en lang og skitten historie, Trond! Innlegget ditt er en glimrende sammenfatning av det du i forsiktige ordelag kaller en skamplett. Her i landet er vi raske til i nedsettende ordelag å trekke frem byråkrati og korrupsjon og annet vi ikke liker i andre land, f.eks. i land rundt Middelhavet. Ikke sjelden får vi påminnelser om hvor dårlig det står til med forretningsmoralen i vårt eget lang, både i privat næringsliv og innenfor det offentlige. Få tilfeller er så grove som Norsk Tipping-saken. Det er i alle fall hva vi tror. Ditt innlegg inneholder en rekke meget gode og hittil ubesvarte spørsmål som jeg håper det er politikere som tør å ta utfordringen og forsøke å besvare/forfølge. Med all respekt for IDEELT SETT som nyhets- og debattformidler; dine spørsmål fortjener å bli løftet over til andre fora og organer. Mvh, Gunnar

Legg igjen kommentar