Aftenposten skriver om bidra.no onsdag 27. mars.

I en kommentar fra Frivillighet Norge antydes det at man kan samle inn penger til russebiler på bidra.no. Staben i bidra.no vil gjerne informere både Frivillighet Norge og alle andre om at det ikke er mulig å samle inn penger til russebiler på bidra.no. Er ikke det ganske logisk, egentlig? Vi ser ikke helt linken mellom russebiler og frivillighet. Ingen kan samle inn til seg selv på bidra.no, man må samle inn til prosjekter, organisasjoner eller formål som dekkes av frivillighetsbegrepet. Det gjelder både penger og frivillige.

Les saken fra Aftenposten her

Postkodelotteriet – et spill for framtida?

Når sterke og synlige aktører fra ulike miljøer begynner å trekke i samme retning, er det grunn til å følge med. Når slike aktører begynner å regissere spørsmål som stilles i stortingets spørretime, og i tillegg henter selveste Bill Clinton fram i blitzlyset, blir vi nysgjerrige. Særlig når vi ser hvem som smilende lar seg avbilde sammen med Bill.  Nysgjerrigheten pirres ytterligere når vi ser hva det står på veggen bak: Postkodelotteriet.

Clinton

For å sortere ut Clinton først: Postkodelotteriet eies av det nederlandske Novamedia. Postkodelotteriet er store aktører i Nederland, Storbritannia og Sverige. Norsk Postkodeforening har søkt om godkjenning i det norske markedet. Postkodelotteriet i Sverige og Nederland har gitt pengestøtte til Clinton Foundation. Ting henger som kjent ofte sammen. Clintons besøk i Norge er en helt vanlig payback. Målet er å trekke media til en happening der selveste Clinton forteller om Postkodelotteriet som bør tillates i Norge.

Norsk Postkodeforening

I Norge består styret i Postkodeforeningen av et knippe kjente personer fra kunst, frivillighet og finans. Dette er ikke en helt vanlig sammensetning, men Postkodelotteriet har gitt penger til kunstprosjekter også, så det er en logikk her.

Styreleder er Sandro Parmeggiani, mest kjent for å ha bygget opp Plan Norge. Tove Paule er tidligere toppsjef i idretten, nå varaordfører i Drammen. Magne Furuholmen er billedkunstner og musiker, Ute Meta Bauer er tysk kurator i det Europeiske markedet og Sven Didrik Mack Cappelen virker til å være finansmannen.  Firmaadressen er hos advokatfirmaet Schjødt DA.

I Sverige er ”Svenska PostkodeLotteriet” et samarbeid mellom den ideelle foreningen ”Svenska PostkodeFöreningen” og ”Svenska PostkodeLotteriet AB”.

Et søk i purehelp.no viser at selskapskonstruksjon i Norge er identisk. Her dukker Novamedia Norsk Postkodelotteri AS opp. Selskapet har samme firmaadresse som Postkodeforeningen, men styret i dette selskapet består kun av nederlendere og svensker.

Organisert for fortjeneste?

Legger vi til grunn at de følger samme organisering i Norge som i Sverige, så er Postkodeforeningen den ideelle aktøren som skal ha lotteritillatelsen. Selve lotterihåndteringen legges til AS-et, som også drifter spillet  med gevinster, logistikk osv. Foreningen fronter marked og konsesjonsmyndigheter, AS tar forretningsdriften.

Det interessante er dels styresammensetningen – og antakelig eierfordelingen – i  aksjeselskapet. Et annet interessant forhold er hvilke muligheter en slik organisering gir. Med referanse til Sverige – som i 2011 blant annet hadde 100 Morris Mini som gevinst har vi et slikt muliget:  Anta at Novamedia Norsk Postkodelotteri AS går til et knippe bilforhandlere og sier;

-       vi kjøper 100 biler av den bilforhandleren som gir oss den beste prisen.

Vi tror det blir en bra pris i forhold til veiledende. Anta videre at de selger bilene til Postkodelotteriet for det som er veiledende utsalgspris, og som Postkodelotteriet  bruker i sin markedsføring. Det kan fort bli penger av slikt. Hvis alle tjenester som foreningen trenger kjøpes av aksjeselskapet, så blir det en så å si en grei inntekt.

Vi aner selvsagt ikke om det vil skje, men konstruksjonen gir slike muligheter. Og det er mange gevinster i Postkodelotteriet. Og høy omsetning. Vårt poeng her: Noen er her for å tjene penger.  Spørsmålet er hvem som egentlig tjener på dette lotteriet.

Det er mye penger – også til ideelle.

I Sverige fordelte  foreningens omsetning på 3 milliarder svenske kroner seg (årsrapport 2011 ) slik:

Driftskostnader:                                28%

Overskudd (lotteriets resultat)       32%

Gevinster:                                           40%

Som en kuriositet kan vi nevne at om dette hadde vært en innsamling og ikke lotteri, ville Postkodelotteriet med denne fordelingen ikke kunne bli med i den norske innsamlingskontrollen som krever at 65% går til formålet.

Vi forstår at overskuddet går til medlemmer i foreningen, men penger går også til Nederland. I Sverige ble det overført en ”Licens och managementinntäkt” på 4,08% av brutto omsetning.  Med en omsetning på 3 milliarder, så gikk rause 122 millioner til Nederland der altså.

Hvem er med i Postkodeforeningen i Norge?  

Spørsmålet kan også stilles slik: Hvem blir formålsmottakere i Norge. Det er ikke uten videre enkelt å svare på det ut fra de dokumenter vi har hatt tilgang til.  I den svenske årsrapporten er det en del kjerneorganisasjoner som tilgodeses som overskuddsmottakere. En del av gevinstene går til lokale foreninger osv. Vi innrømmer det åpent – ikke lett å få oversikt.

Basert på en felleskronikk i Dagsavisen 9/5 2012 kan vi anta hvem som er tenkt å være kjerneorganisasjonene og overskuddsmottaker i Norge. Kronikken er skrevet av

• Bernt Apeland, Unicef
• Nina Jensen, WWF
• John Peder Egenæs, Amnesty International,
• Torild Skogsholm, Care Norge
• Arild Hermansen, Framtiden i våre hende,
• Anne Cecilie Kaltenborn, Leger uten grenser
• Truls Wulowsen, Greenpeace Norge

- så vi antar at disse organisasjonene vil inngå som overskudds- eller formålsmottakere. Vi lar oss gjerne korrigere og opplyses.

Kronikken er for øvrig et helt ryddig og greit partsinnlegg for å presse på for å godkjenne Postkodelotteriet i Norge. Lotteriet har en innretning og profil som ikke fremmer spillavhengighet, det gir gode forutsigbare inntekter osv.

Hvem trenger Postkodelotteriet?

Ideelt Sett har stor sans for inntektsskapende arbeid. Vi liker i tillegg nye løsninger. Vi har også sansen for samarbeid mellom aktører på innsamlingsarenaen. Men vi opplever at det er noe som skurrer. Ser vi konturene av ” en ny 10H”? Det er noen organisasjoner som går sammen for å lage en konstruksjon som ekskluderer andre. Slikt er vi mer kritiske til – vi ønsker konkurranse på like vilkår.  Opplys oss gjerne, men slik vi leser Postkodelotteriet så kan mange tjene litt på det, men noen tjener ekstremt mer enn andre.

Skjær i sjøen – heldigvis kanskje?

Som vi vet, så er det er noen skjær i sjøen. Et dobbeltskjær heter Norsk Tipping. Norsk Tipping selv har utviklet et lotterikonsept som er påfallende likt. Postkodeforeningen tok en rettslig strid med Norsk Tipping om dette, men tapte saken.

På den andre side er Postkodelotteriet en reell utfordring for Norsk Tipping. Dersom Kulturdepartementet gir Postkodelotteriet aksept, kan Norsk Tipping sin særstilling som monopolleverandør av spill i det norsk markedet ryke.

Det hele er, slik Ideelt Sett oppfatter det,  i ferd med å bli en svært delikat sak for Kulturdepartementet. Departementet har selvsagt sett dette, og trengte en pause for å tenke seg om:

Taper Kulturdepartementet spillet?

Kulturdepartementet valgte høsten 2012 å stanse utvikling og introduksjon av nye spill i det norske markedet. Med henvisning til at det er 5 år siden automatmonopolet ble introdusert, er det igangsatt en evaluering som skal leveres Statsråd Tajik 14 april i år.

I Stortingets spørretime 13. februar i år svarte Statsråd Hadja Tajik på Olemic Thommessens spørsmål om hvorfor godkjenninger ligger på vent, han etterlyser framdrift.  Svarene er vel verd å lese i sin helhet, og vitner om at kulturdepartementet er i kraftig tvil. Vi sakser noen formuleringer:

”.. I forbindelse med evalueringa bestemte Regjeringa at nye søknader om spel utanfor tippenøkkelen, inkludert søknaden frå Postkodelotteriet, vert sett på vent inntil me har utgreidd desse spørsmåla ferdig. Eg meiner at søknader om nye spel må sjåast i samanheng med den totale fordelinga av overskotsmidler frå tippenøkkelen. Det vil derfor ikkje vere rimeleg å godkjenne søknadar frå enkelte organisasjoner om spel utanfor tippenøkkelen, før me har fått det total bildet av korlseis fordelingane vil vere i framtida.”

Vi mener det er klokt av departementet å tenke seg om. Men de kan ikke tenke så lenge. Det er snart valg og Norsk Tipping er bokstavelig talt i spill, et spill Kulturdepartementet ikke bør tape.

Og kanskje er det også på tide for Postkodelotteriet å vise kortene?

Av Bjørn Pettersen – redaktør

Kom i gang med morgendagens innsamlingsarbeid!

Start planleggingen av høstens vakreste eventyr – deltakelse på International Fundraising Congress  15-18 oktober 2013.

I løpet av disse dagene møter du noen av verdens dyktigste fundraisere som gir deg innblikk i sine suksesshistorier. Du kan velge mellom mer enn 100 ulike foredrag og samtidig drive nettverksbygging med kolleger fra Norge, Skandinavia og bygge et stort internasjonalt nettverk av fundraisere fra mer enn 60 land.

Årets tema: Gjør en forskjell!

Vi ønsker alle å gjøre en forskjell, noe som gjenspeiler årets tema: «How are we changing the world?»

Vær rask til å melde deg på – fjoråret konferanse hadde rekordhøy deltakelse, og skal du sikre deg mulighet til å velge på øverste hylle må du melde deg på tidlig.

Deltakere i nettverket til Stiftelsen Soria Moria får 100 Pund i rabatt, men for å oppnå rabatten må du benytte denne linken for påmelding. Siden vi er i det rause hjørnet om dagen gir vi samme rabatt til medlemmer av Norges Innsamlingsråd.

Lurer du på noe om konferansen, ta kontakt med Tore Gullaksen – tore@joingf.no eller telefon 909 74 610

Vi soler oss i glansen av den årlige TV-aksjonen der vi samler inn over 200 millioner. Alle kjenner vi et fadderbarn, og julegryta til Frelsesarmeen er det vanskelig å overse i kjøpetida. Vi koser oss med Artistgallaen og når det dukker opp en katastrofe så stiller vi opp.  Vi er faktisk ganske gode til å gi. Vi mener i hvert fall selv at vi er gode – ja har vi ikke hørt at vi er verdens beste til å gi? I gruppen av rike land er vi gjennomsnittlige – og vi er på bunnen når det gjelder gaver i forhold til inntekt – vi konkurrerer med Frankrike om bunnplassen.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er et spennende miljø som denne gang bidrar med å knuse noen for oss solide myter om vår givervilje. I rapporten ”Pengestrømmer i frivillig sektor” (2012) dokumenteres det at vi norskinger har liten grunn til å prale med vår givervilje.

Ved å sammenligne Norge med syv andre ganske velstående land er det slik at vi kniver med Frankrike om sisteplassen. Det er mange som gir, og vi gir ganske lite. Ved å sammenligne medianene  (den verdien som deler et utvalg i to like deler – her gavebeløp)mellom Australia, Frankrike, Storbritannia, Nederland, USA, Canada og Norge, så ligger vi altså dårlig an.

Ved siden av at dette er en kilevink til gavestoltheten, så bør det anspore til økt innsats blant innsamlere, kanskje?

Husholdningene i Norge gir relativt lite

Ved å måle hvor høy andel av husholdningene som oppgir at de støtter frivillige organisasjoner, viser rapporten at 61% av husholdningen i Norge gir. Høyest i utvalget er Australia der 74% av husholdningene gir pengestøtte til frivillige organisasjoner.

Lista ser slik ut:

Andel husholdninger som gir pengegaver til frivillige organisasjoner:

Forskningen, som inngår i et større komparativt forskingsprosjekt om frivillighet, har også sett på sammenhengen mellom inntekt og givervilje. De finner en klar sammenheng mellom inntekt og givervilje. Selv om Norge ligger lavt, framkommer det at det er forholdsvis lave beløp blant midlere inntektsgrupper. Det betyr at det er her organisasjonene kan hente ut mer. Utfordringen er selvsagt hvordan – og med hvilke virkemidler.Organisasjonene har mer å hente

Flere gir, men beløpet er konstant

Vi er naturlig nok interessert i å fiske etter trender og utfordrer forsker Karl Henrik Sivesind som har skrevet rapporten. Han viser til at det skjer endring mellom organisasjoner men at den generelle trenden er at andelen givere stiger sakte. Men beløpene som gis stiger ikke. Tallene viser at husholdningene gir i snitt 900 i året (omregnet til 2009-kroner).

De organisasjonene som ligger innenfor kategorien ”helse- og sosialorganisasjoner” har den største økningen både i antall givere og beløp (median). Religiøse organisasjoner har hele tiden ligget høyt, men de har hatt en nedgang i antall givere.

Hva er det med fadderorganisasjonene?

Ideelt Sett har ved flere anledninger trukket fram fadderorganisasjonenes vekst og posisjon i innsamlingsmarkedet i Norge. Det siste tiåret har flere organisasjoner bygget opp ulike typer og varianter fadderkonsepter.

Vi har Folkehjelperen til Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen har et konsept der du er fatter for barn på flukt, du kan bli Regnskogvokter hos Regnskogfondet, Redd Barna-fadder, Røde Kors fadder og mange fler.

I følge Sivesind kan en forklaring på hvorfor fadderkonsepter vokser bygge på at det er en økende individualisering i samfunnet. Vi er på vei vekk fra det mer generelle der det har vært organisasjonen man har en identitet og et forhold til. Man var mer opptatt av avholdssaken, indremisjonen eller hva det var. Nå er vi i økende grad på vei i en retning med mer differensiering og individualisering. Vi ønsker selv å gi mer direkte til mottakere/formål som passer oss, og viser oss de resultater vi ønsker. Det gir en mer direkte følelse av å være med å på å endre verden – og å utgjøre en forskjell.

Fadderskapet gir en følelse av en konkret link og et konkret resultat. I følge Sivesind er det tungt å appellere til kollektive identiteter i dagens samfunn. Det er de individuelle bidrag til konkrete mottakere som er vinnerne.

Det er mer å lære

Ideelt Sett finner svært mye interessant og ikke minst lærerikt i rapportene fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Her finner du rapporten «Pengestrømmer i frivillig sektor».

I sin begrunnelse for prisen kaller MMM-juryen kampanjen for «en imponerende helhetlig innsamlingsaksjon»:

”Juryen har valgt å gi gull til en imponerende helhetlig innsamlingsaksjon. Arbeidet tar utgangspunkt i en god, gammel aksjon, som ikke fungerer optimalt lenger.
Innenfor fundraising er langsiktighet helt avgjørende – det har organisasjonen tatt på alvor. Læreboken følges også når det fokuseres på forhold giveren føler nærhet til, både geografisk og emosjonelt. De kommuniserer godt og sier hva min gave kan bety, det handler rett og slett om å skaffe penger til helt konkrete ting som måltider og kaffe. Opptreden på Frokost-TV gir dem en kickstart på kampanjen, dette følges opp av annonserer i riksdekkende medier og på boards. Facebook benyttes helt riktig til oppfølging. De treffer med den strategiske målgruppetenkningen akkurat der de skal: midt i hjertet. Vi er imponert over resultatet”

Bakgrunn

Lys i Mørket er Kirkens Bymisjons årlige julekampanje, i 2012 var det 16 år siden den første ble arrangert. Etter et toppår rent inntektsmessig i 2007 sviktet resultatene gradvis med et inntektsmessig bunnår i 2010. Noe måtte gjøres for å få julekampanjen tilbake til gamle høyder.

Sammen med Bring Dialog staket Kirkens Bymisjon ut en ny kurs der man gikk «back to basic» og tok utgangspunkt i den innsikten man hadde om målgruppene og markedet og hva som skal til for å få folk til å gi litt ekstra til dem som gruer seg til jul. Det ga strålende resultater for kampanjen i 2011 og enda bedre resultater i 2012.

Dobbelt gull: Vinner av årets uoffisielle NM i ideelle julegaver

I desember 2012 ble kampanjen også kåret til årets julekampanje av Stiftelsen Soria Moria, en årlig kåring der beste julekampanje velges ut fra gitte kriterier. Les saken her.

Fra 2010 til 2011:

• Nesten tredobling av totalt innbetalt beløp på DM(270 %)
• Mer enn firedobling av nettoresultat på innbetaling på DM (420 % økning)
• Respons på DM fra kalde adresser økte 277%
• Totalt 23.400 gaver gitt på SMS.
• 10 % av SMS-giverne ble konvertert til faste givere: «Gi en middag i måneden»
• 16 000 delinger på Facebook
• Dobling av gaver gitt fra næringslivet

Foreløpige resultater for 2012 bekrefter konseptets suksess:

• Over 40.000 SMS-gaver
• 44.000 «Likes» og 19.200 delinger og 1556 kommentarer på Facebook
• Like god respons som 2011 på DM og web
• Ytterligere økt lønnsomhet på DM

En viktig forutsetning i arbeidet med kampanjen i både 2011 og 2012, var at den skulle kunne gjenbrukes.  Mange vil derfor kjenne igjen årets julekampanje, og ikke bare på grunn av den oransje fargen, men også budskapet og utformingen med nærbilder at de som bor og arbeider på gata.

En ting er helt sikkert: Kampanjen engasjerer, og den treffer både gamle og unge. Vi tror den treffer noe som vi alle kan kjenne oss igjen i, nemlig at de fleste av oss en eller annen gang har gruet seg til jul.

Det er liten tvil om at Bymisjonen har truffet innertier med en kampanje som i stor grad kan resirkuleres uten slitasje år etter år. Her har mange  mye å lære av både organisasjon og byrå.

Vi gratulerer!