Gratulerer til Kirkens Nødhjelp

Nå kan du bygge din egen landsby på nett, akkurat som i Sim City og andre dataspill, men forskjellen er at her må du betale med ekte penger, og Kirkens Nødhjelp bygger byen for deg. Snedig tiltak, konkret og målbart. Sjekk løsningen her. Det er flott å se at KN er så innovative på innsamlingsmarkedet. De satte en ny standard julen 2006 med sine alternative julegaver og er kloke nok til å tenke nytt før ”alle” har kopiert konseptet.
Ser vi en ny farsott på julegavemarkedet?

Telenor vs Yunus – i gode og onde dager?

Jeg synes Telenor får alt for mye pepper i saken om barnearbeid. Bare for å avklare saken: Nei, barnearbeid er selvsagt ikke akseptabelt i noen form!

Telenor er ingen amatører og har tidligere vist at de er i stand til å rydde opp etter seg. Bedriften har over 300 mill mobilkunder og har operasjoner i 12 land. De sysselsetter rundt 100.000 personer i Bangladesh. De kjøper produkter og tjenester fra hele verden, så å forlange at de skal ha oversikt over alt og alle er faktisk helt urimelig.
Det er jo ikke Telenor som har gjort noe galt, men en underleverandør til Telenor. De som bør rydde opp er nettopp dette firmaet!

Sponsing, bare når det går godt?
At Redd Barna parkerer, eventuelt avventer avtalen med Telenor synes jeg er uklokt. Hvorfor går de ikke heller sammen med Telenor og rydder opp? Akkurat nå ser det ut til å ha blitt mote å være sinte på Telenor – og kritikken kommer fra både høyre og venstre. Nå kunne Redd Barna posisjonert seg som en profesjonell samarbeidspartner og sagt: ”Dette er vårt fag. Dette kan vi. La oss sammen gjøre en innsats.”

Et sponsorat eller en samarbeidsavtale er tuftet på gjensidige forpliktelser, og dersom en humanitær aktør trekker seg når det blåser opp er ikke sponsoratet mye verdt. Kommersielle aktører blir stadig mer profesjonelle i valg av ideelle og humanitære sponsorobjekter og signaleffekten fra samarbeidet Telenor/Redd Barna kan kanskje få bedrifter til å tenke seg ekstra godt om før de inngår nye avtaler. Vi må huske at bedriftene ikke lenger inngår slike avtaler for å være snille – de gjør det for å oppnå fordeler og tjene penger.

Hva med deg og meg?
Tenker vi over hva vi gjør? Jeg undres tidvis på hvordan det ser ut på noen av de fabrikkene i Kina som produserer de klærne jeg selv går rundt med.

Økt omfang av minnegaver

Jeg er ikke mer enn førtifire år, men leser dødsannonsene hver dag.
Hvorfor?
Mannen er da ikke morbid, må vite? Eller finner han det underholdende?

Viktig indikator
Dødsannonsene i Aftenposten er en viktig indikator på trender som betyr en del for oss som arbeider med innsamling. Jeg konstaterer flere fakta ut fra mine daglige studier.

Fakta nummer 1: Mengde
På relativt kort tid, et par år, har antallet minnegaver økt betydelig. Det oppfordres faktisk til å gi minnegaver i opptil halvparten av annonsene. Dette viser med all tydelighet et folkelig engasjement og en forankring til avdødes hjertesak som engasjerer.

Fakta nummer 2: Mangfold
Bredden er stor, og det er overraskende mange lokale og relativt ukjente formål som er mottakere.
En dag tilfeldig dag fant jeg følgende utvalg formål:

Diabetikerforeningen
Misjonsselskapet
Amnesty
Kreftforeningen
Friends of God’s Golden Acre
Dyrebeskyttelsen
Grefsenhjemmet
Landsforeningen for polioskadde
Leger uten Grenser
Ungdomslaget

Trenden brer seg
Vi ser at trenden brer seg når det gjelder omfang og bredd i minnegaver. Det samme gjelder testamentariske gaver. Det blir interessant å se hva som skjer i tiden som kommer!

Filantropi og gavedryss fra bankene

I dag var det hyggelig å lese Vårt Land!

Norske Sparebanker delte i fjor ut hele 630 millioner kroner til gode formål. Summen av tildelte midler har gått raskt til værs: I 2003 ble det gitt 210 millioner. På fire år har det vært en økning på 420 millioner! Det er ingenting som tyder på at filantropien derfra blir mindre med årene. Sparebankstiftelsen og sparebankene har satt av et gavefond som til sammen utgjør 1,3 milliarder kroner. Dette er en reserve som gjør at gavedrysset forsetter også i år uten store overskudd i bankene.

På utkikk etter kroner?
Her finner du et knippe nettsteder du bør besøke:
Sparebankstiftelsen
Gjensidigestiftelsen
Uni-Stiftelsen

Store gaver – politisk ukorrekt?
Ja. Venstresiden i norsk politikk har aldri applaudert filantroper. Prinsippet er at pengene først skal inn til statskassen og deretter deles ut til politisk korrekte og velvalgte formål. Dette reduserer frivillige oranisasjoners mulighet til å arbeide uten statlig styring, og gjør dessverre organisasjonene til instrumentelle redskaper for staten. Vi trenger en skikkelig debatt på Stortinget om ideell sektor skal være fri eller avhengig av staten.

Flere store gaver
Vi ser at det stadig blir flere filantroper også i Norge som har penger, makt og innflytelse til å endre politiske vedtak, dersom de ønsker det. Store testamentariske gaver bidrar også til større økonomisk frihet, og vi kommer nok til å se flere gaver i samme omfang som den arven Leger uten Grenser mottok våren 2008.
Stiftelsen Soria Moria kommer til å arbeide mye med testamentariske gaver i tiden som kommer og jeg har store forventninger til resultatene.

Inntekter fra næringslivet? Tja….

Anne-Karin Nygård skriver i et innlegg i Aftenposten 10. januar at det er fra næringslivet de frivillige organisasjoner har sitt største inntektspotensiale i tiden som kommer. Mange organisasjoner tenker i de baner, men det er viktig å balansere denne oppfatningen.

Forbrukerne er de reelle makthaverne
Det er hos forbrukerne makt og penger er plassert. HSH har estimert desemberomsetningen i 2007 til 45 milliarder kroner, hvorav julehandelen var på 13,4 milliarder. Bedriftene brukte snaut 1 milliard på sine julebord.(Sic!), mens de ideelle organisasjonene fremdeles bare får smuler fra både julehandel og lønnskonti og man kan spørre hvorfor? Vi gir snaut 200 millioner til TV-aksjonen, et snitt på kr. 50,- pr innbygger. Reelt sett gir vi mindre i dag enn for 30 år siden, altså omvendt proporsjonalt med vår velstand.

Langsiktig arbeid
Inntekter til ideelle formål kommer ikke av seg selv, men som et resultat av langsiktig arbeid. Organisasjonene kan ikke skylde på andre enn seg selv når gaver uteblir. Det handler om synlighet, tillit, og nytenking. Den digitale revolusjonen har kommet som julekvelden på kjerringa i mange organisasjoner.

Mot lavkonjunktur
For 6 måndere siden var det stor etterspørsel etter arbeidskraft og det ble hentet flittige hender til Norge fra hele Europa. Nå går det mot lavkonjunktur igjen. Nå permitterer båtprodusentene, boligsalget stagnerer, og pengene sitter ikke like løst som tidligere. Det er verken sunt eller klokt å være avhengig av få inntekskilder!
Min gode kollega Tore Gullaksen pleier å stille et retorisk og godt spørsmål i situasjoner der man drøfter inntekter fra mange små, kontra en stor. «Hva ville du valgt dersom du kunne velge mellom en million kroner cash og 70 faste givere?» GS og toppfolk heller lett mot millionen, mens erfarne innsamlere velger giverne.

Samarbeid med næringslivet: Herlig, herlig, men farlig, farlig…..
Mange bekker små gir mye bedre trygghet og forutsigbarhet enn få og store givere. Redd Barna fikk seg et skudd for baugen da telenor ble tatt med buksene nede med barnearbeidere i stallen, men organisasjonen er så avhengig av disse midlene at de offisielt sett «La samarbeidet på is en periode» til tingene roet seg litt. Filantropi, sponsorater og gaver er noe av det første bedriftene kutter når det blir trangere tider.
Bygg et solid fundament av faste givere! Per Stenbeck, International Fundraising Director i UNICEF har to grunnleggende strategier for innsamlingsarbeidet til organisasjonen:

  1. Little from Many
  2. Much from Few

Dette er basic. Slik har det alltid vært, slik er det og slik kommer det trolig til å forbli så lenge vi lever. Faste givere. Testamenter, minne- og jubileumsgaver. Rene gaver og donasjoner, små eller store.

Slitasje på forbrukerne?
Kanskje forbrukerne er lei av all DM som detter ned i postkassen i ukene før jul, og skaper en humanitær tåke der alle behandles likt?
Jeg bare spør.

Frivillighet Norge – en ulykke for de små og mellomstore
Etableringen av Frivillighet Norge har ført til enda større forskjeller for organisasjonene. Noen få organisasjoner har klart å få en milliard kroner på deling som bonus for at de inngikk en politisk hestehandel om å droppe spilleautomatene. I tillegg fikk de en fast andel av tippenøkkelen i all fremtid. At det var godt politisk håndverk kan ingen ta fra dem, men at resten av det ideelle Norge satt og bivånet det hele uten å protestere er uforståelig. Organisasjonen kan oppfattes som en tvangstrøye, og dersom styreleder blir valgt som President i Norges Røde Kors sitter det et par – tre mektige aktører og filtrerer myndighetskontakten mellom det ideelle Norge og departementet.
Hvor lenge de andre organisasjonene forholder seg passive til saken gjenstår å se!

Ideelt Sett arkiv